Har henta en del inspirasjon fra boka “The Success Equation – Untangling skill and luck in business, sports and investing” skrevet av Michael J. Mauboussin. Vi kan jo begynne med ytterpunktene som er veldig enkle. Spille på rulett er 100% tilfeldigheter, du kan ikke trene på å bli god på rulett. I sjakk derimot er det ingen tilfeldigheter. Om jeg spiller 100 partier sjakk mot Magnus Carlsen hadde jeg tapt alle 100. Helt garantert. Noe som ligger litt i midten, kan være poker. Det er mye dyktighet i poker, og det er jo typisk de samme som vinner turneringer over tid, men det er et element av tilfeldigheter her også. En hånd med pocket rockets er bedre enn 2-7, og det er jo tilfeldig hvilke kort du får utdelt.

Aksjer er vanskeligere. Husker en bekjent spurte meg for noen år sia om jeg trodde børsen kom til å gå opp, eller jeg trodde den ville gå ned framover. Jeg svarte at det aner jeg ikke. Men herregud, jobber ikke du med det her da, sa han tilbake da. Sjøl om jeg har lang erfaring med å jobbe med aksjer, så kan en helt random person på gata slå meg i en konkurranse om å plukke hvilken aksje som går mest opp ut året.

Og nettopp det med hvor lang tid vi måler over, har mye å si. Mauboussin skriver at i disse grenene som ligger mellom rulett og sjakk (altså at både flaks og dyktighet teller), så dominerer flaks på kort sikt, mens ferdighet blir viktigere jo lenger vi måler over. Derfor blir jeg ofte litt oppgitt når avisa skriver at «dette er årets beste fond» basert på noen måneders avkastning. Har jo ingenting med at de er best å gjøre, overskriften burde vært «disse fonda har hatt mest flaks i år». Makan. Det er jo ikke noe fasit på hva som er kort og lang sikt, men jeg tenker at 10 år er et absolutt minimum for å kunne si noe som helst om dyktighet. Selv da vil ofte en statistisk analyse vise at for eksempel fondsavkastning er innafor et utfallsrom definert av tilfeldigheter. Jim Simons sitt Medallion fond i Renaissance som hadde 66% årlig avkastning (39% etter honorarer) over 30 år ville nok med god margin landa på dyktighet og ikke flaks.

Det er også vært å nevne konseptet «Paradox of skill». Når det er mange som er veldig dyktige, og det er det jo i aksjeverdenen, så blir flaks mer fremtredende når forskjellen i dyktighet ikke er så stor.

Også er det masse tankefeller, såkalte biaser. For eksempel outcome bias. Gode beslutninger fører ikke alltid til gode resultater. Og det kan være vanskelig å ta innover seg. En kan gjøre all verdens analyse av et selskap og likevel bomme på konklusjonen. Eller motsatt, en elendig analyse som gir et godt resultat. Et eksempel fra egen erfaring var når jeg kjøpte aksjer i flyselskapet Norwegian. Analysen var at de hadde nye fly, og etterspørselen etter flyreiser trolig ville stige framover. Ganske ufullstendig analyse egentlig. De hadde jo et tonn med gjeld og var sårbare for uforutsette hendelser. Aksjekursen gikk selvsagt nedover, jeg skjønte jeg hadde gjort meg bort, men like før bindingstiden gikk ut (jeg hadde 12 måneders bindingstid på aksjer jeg kjøpte på det tidspunktet), så kom IAG og sa de ville kjøpe opp Norwegian. Kursen gikk rett opp, og jeg kom meg ut med penga noenlunde i behold. Møkkaflaks. Skal aldri kjøpe selskaper med mye gjeld igjen (noe Veritas-modellen forhindrer meg fra). Så jeg har mer tro på å analysere prosessen, ikke bare resultatene, noe jeg også prøver å etterleve, bla gjennom denne artikkelen.

Nevnte Jim Simons sa når han var i Norge og møtte Nicolai Tangen like før han døde, at det er fem (tror jeg) ting som betyr noe, og en av dem er faktisk flaks. Så skal jeg prøve å analysere flaks og uflaks som har påvirka fondet First Veritas som jeg forvalter.

For det første, fondet ble starta i 2019. Det var et heldig tidspunkt. 2020 var et år med veldig høy avkastning, da selskapene i fondet håndterte pandemien veldig godt. Hadde fondet blitt starta tidlig i 2021, ville årlig avkastning blitt lavere. Flaks er den enkle konklusjonen her.

Selv om fondet følger en konsistent QARP (kvalitet til fornuftig pris) strategi, så endrer jeg enkelte ganger måten jeg måler ulike ting på. I 2021 endra jeg måleperiode, og da skjedde det noen endringer i porteføljen. F.eks kom Admicom og Pandora inn i fondet, og begge to egentlig på ganske uheldige tidspunkter. Hadde jeg gjort endringa seinere vill det spart oss for litt negativ avkastning. At Avanza kom inn på det tidspunktet (fordi det var da jeg fikk lagd modell på de), var også et uheldig tidspunkt. Jeg tror jeg må få lov til å si at her var det uflaks rett og slett. Men i samme prosess så ble G5 solgt ut på kurs rundt 450 og den har jo kollapsa etterpå så det var jo ren flaks igjen selvsagt.

I januar 2024 så gjorde inkluderte jeg bruttomargin som et kvalitetsparameter under lønnsomhet (i tillegg til egenkapitalavkastning). Og da kom Betsson inn i fondet, mens Axfood gikk ut. Og etter det har jo Betsson kursen gått opp over 50% (ink utbytte). Så det var et heldig tidspunkt å implementere denne endringa på. Flaks igjen.

Siste eksempel jeg tenkte trekke fram var en endring jeg gjorde i februar i år, der jeg begynte å måle verdsettelse på en ny måte. Istedenfor å bare måle P/E, måler jeg E/P også, det blir mer robust (har skrevet en egen artikkel om dette på hjemmesiden til First Fondene). Uansett, da kom Fortnox inn i fondet, og ganske nøyaktig en måned etter kom det bud på selskapet. Ufattelig flaks. Jeg har også gjort noen endringer helt i det siste, så får vi se om det blir noe flaks eller uflaks ut ifra det.

Så i sum så har jeg hatt mye mer flaks enn uflaks. Og jeg sier ikke det for å virke jovial, men fordi det er sånn. Stor takk til børsguden så langt!

Skrevet for E24, mai 2025.

Det å være aksjeplukker innen dette universet har vært vanskelig da et klart flertall av aksjene har falt. Hele 71% av aksjene hadde nedgang i 2023 og 84% av aksjene har vist nedgang så langt i 2024. Heldigvis for FIRST Impact, så har vår vekting inn mot rene fornybaraksjer vært forholdsvis lav – rundt 10% av NAV i 2023 – som følge av i våre øyne høy verdsetting og urealistiske antagelser for mange av selskapene i universet.

Det å være aksjeplukker innen dette universet har vært vanskelig da et klart flertall av aksjene har falt. Hele 71% av aksjene hadde nedgang i 2023 og 84% av aksjene har vist nedgang så langt i 2024. Heldigvis for FIRST Impact, så har vår vekting inn mot rene fornybaraksjer vært forholdsvis lav – rundt 10% av NAV i 2023 – som følge av i våre øyne høy verdsetting og urealistiske antagelser for mange av selskapene i universet.